| |
7. Sikringstiltak
|
Hittil har vi nevnt en del sikringstiltak som har vært
knyttet til de problemene vi har tatt opp. I dette
kapitlet presenterer vi en oversikt over generelle
sikringstiltak vi anbefaler. Dette er ikke en
uttømmende liste over hva man kan gjøre, men
man skulle komme et stykke på vei.
Planlegging - før problemene oppstår
Planlegging er den viktiste fasen, og det er uten tvil her
det er mest å hente. Hvis man virkelig mener noe med
sikkerhet så må det planlegges og handles på forhånd.
Hvis bedriften er forberedt behøver ikke et angrep å
bli en katastrofe. Følgende punkter bør med i planleggingen:
IT-plan
For bedrifter og større organisasoner er den en
nødvendighet å lage en IT-plan der man også behandler
sikkerhet. Planen bør beskrive hvordan bedriften skal
sikres mot angrep over nettet, hva som skal gjøres
for å oppdage angrep, hva som gjøres under angrep
og hva som kan gjøres etterpå.
Lag en dyktig driftsavdeling
Sørg for å ha nok
og godt kvalifiserte folk
i drift som vil være i stand til å gjennomføre det ambisjonsnivået
man legger i IT-planen, og en eventuell sikkerhetsplan for
bedriften. Etter at Morris-ormen herjet i november 1988, ble
det satt ned et utvalg som vurderte hendelsene. De kom frem
til at viruset ble nedkjempet mye takket være ``the old boys''
som kjente systemene godt. Moralen er at det er viktig å ha
faglig dyktig og erfarent personell.
Økonomi
Sikkerhet koster, og det må umiddelbart
inn i budsjettene. Vi vet at det kan koste enda mer hvis et
angrep lammer bedriften. For å finne ut hvor mye man
vil bruke av midler på sikkerhet må man foreta en
kostnadsanalyse. I enkle trekk bør en slik analyse ta for seg følgende
punkter:
- Hvor mye taper vi på et innbrudd der noen får lese alle
våre data?
- Hvor mye taper vi på et innbrudd der data blir ødelagt?
- Hvor mye vil vil avsette av midler for å unngå at
data blir kompromittert eller ødelagt, og hvor stor
sikkerhet gir dette?
Opplæring av de ansatte
En organisasjon er ikke bedre enn sitt
svakeste ledd. Selv med en topptrimmet driftsavdeling
kan det være brukere som ikke har forstått betydningen
av sikkerhet. Disse må få opplæring på en slik måte
at de blir med på og støtter bedriftens
IT-plan. Herunder kommer holdningsskapende arbeid og motivasjon
til å tenke sikkerhet i det daglige.
Det er selvfølgelig også viktig at driftsavdelingen
får anledning til å følge med på nyheter på sikkerhetsfronten,
slik at de kan følge opp når man oppdager nye hull
i sikkerhetssystemene.
Driftsavdelingen bør
sørge for at brukerne ikke har tilgang til
driftskritiske kommandoer. Brukerne trenger kun god service
fra applikasjonene, ikke mulighet til å ødelegge
bedriftens sikkerhetsopplegg.
Alle brukere bør ha eget passord, og man
bør følge opp gode retningslinjer, tips og råd som
er laget for bruk av passord. Dette er råd som:
- Ikke velg et passord som står i ordbøker eller
er et vanlig ord. Bruk tegn som ikke er blandt de 26 (29)
vanlige bokstavene.
- Skift passord ofte. Hver tredje måned er anbefalt.
Skift passord straks du tror noen kan ha fått tak
i passordet ditt.
- Ikke gi passordet ditt til noen.
- Ikke send passordet ditt per e-mail.
- Husk at ved rlogin og telnet sendes passordet
ukyptert over nettet, og andre kan lese det. Hvis du
likevel trenger å logge inn på den måten bør du vurdere
å ha engangs-passord.
Det finnes flere gode råd om passord, og disse bør distribueres til
alle ansatte.
Brannmur
Systemet bør sette opp en brannmur mot Internett. Dette
er en maskin som tar seg av alle trafikk inn og ut av
bedriften mot nettet.
Denne maskinen bør ikke brukes til noe annet det den er
satt til å være, en sikring mot uønsket kommunikasjon.
Man bør installere programvare som tilbyr kun
de tjenestene som bedriften ønsker å ha overfor
nettet. Det er viktig at programvaren her kan tilpasse
seg hva bedriften ønsker, og at det ikke blir
omvendt. På maskinen bør man ha et
eget operativsystem som er egnet for denne oppgaven.
I utgangspunktet bør alt være forbudt, med
mindre det eksplisitt tillates av programvaren.
Sørg også for å fjerne all annen unødvendig
programvare fra denne maskinen. Sikkerhetshull i
den programvaren kan medføre at brannmuren blir til
et falleferdig gjerde.
Kryptering
Data som sendes over Internett kan sikres mot innsyn ved at man
krypterer dataene. Krypteringen kan gjøres på alle lag og over
alle forbindelser i nettet. Krypteringen kan i teorien gjøres
så bra man bare vil, men hvor bra man krypterer avhenger av hvilken
tjenestekvalitet man ønsker. Kryptering og dermed senket
tjenestekvalitet koster nemlig både tid og penger.
Valg av operativsystem
Spesielt kritisk er valg av operativsystem.
UNIX er et system med mange muligheter som gir
stor fleksibilitet. Nettopp denne fleksibiliteten
med et stort antall innebygde servere, innebygde
tjenester, script-språk og interpretere gjør
at anlegget blir noe mer utsatt for angrep over
nettet. I mindre omfangsrike operativssytemer
som Macintosh, Windows95 og WindowsNT er det
vanskeligere å finne veier inn.
Valg av software
Vi har vært inne på dette før, og kjernen er
at programmene ikke må ha mer funksjonalitet enn
det man trenger. Unødvendig funksjonalitet kan
lett utnyttes til uønskede handlinger.
Valg av hardware
Som vi nevnte i kapittelet om nettverk blir
det mindre muligheter for ``sniffing'' ved
punkt-til-punkt kommunikasjon på nettverket.
Å sørge for at det fysiske nettverket støtter dette,
og ikke er basert på kringkasting kan altså øke
sikkerheten.
Hvis man velger fiberoptiske kabler er det
vanskeligere å lytte på kabelen, siden den ikke
omgir seg med noe elektromagnetisk felt (som
lett kan brukes til å lytte på sendingene i en tradisjonell
kobberkabel). Hvis man skal lytte på en fiberkabel,
må kabelene åpnes og lysstrålen brytes, for så
å sendes ut igjen. Dette tar tid, og det er mulig
for mottaker å merke at sendingene bruker lengre
tid enn de skal, og dermed oppdage avlytting.
Tiltak når et angrep pågår
Hvis noen tror at andre har fått tilgang til kontoen deres
må de umiddelbart skifte passord, og ta kontakt med drift.
Drift må sette igang nødvendige mottiltak, for å finne
og uskadeliggjøre problemet. Hvis det
er satt opp alarmer så bør de sjekkes, hvis man
driver med aktiv logging av sikkerhetshull så sjekker
man dem også. Det bør være utarbeidet en plan for
hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres,
og hvem som skal gjøre det. Aller helst bør dette
kunne gjøres uten at den daglige driften forstyrres,
men om nødvendig må anlegget tas ned.
Etter et angrep
Legg inn backup, og reinstaller software.
Lag en rapport på hvordan hendelsen gikk.
Evaluer hendelsene og forsøk å finne ut hvorfor
problemet oppstod, og om det kunne vært unngått
(om beredskapen kunne vært bedre).
Deretter bør selve behandlingen av hendelsen
evalueres, for å se om noe kunne vært gjort bedre
der.
| |
Oppdatert
av Inintsec.
|