5. Svindlere

I dette kapitlet vil vi ta for oss problemene knyttet til at noen sprer falsk informasjon over nettet. Det kan f.eks være svindlere som gjør dette for å tjene penger. Vi vil se på hvordan dette kan gjøres og blir gjort, og hvilke konsekvenser det kan få. Vi går ikke nærmere inn på det juridiske, eller andre vurderinger av hvorvidt disse handlingene rammes av lov eller strafferett.

Eksempler

Et eksempel det ble skrevet om i Nettavisen 4.august [3] var den nedlagte nettbanken European Union Bank. Engelske og amerikanske myndigheter hevder at dette var et pengevaskeri for russisk mafia, og at grunnleggerne av banken nå har stukket av med kundenes penger. Flere av kontohaverne har dermed tapt alle sine sparepenger.

En annen episode er beskrevet i Dagens Næringsliv 20. september 1997 [2]. Der står det om et trykkeri i USA som har gått til sak mot tre personer som det anklager for å ha svertet trykkeriet og dets utsiker ved hjelp av Internett. Etter at aksjekursene begynte å falle skal de ha tjent store penger på å selge ``short.'' Dette er det motsatte av det som kalles ``pump and dump,'' der man pumper opp prisen på en verdiløs aksje og så dumper den over på intetanende ofre som lar seg rive med. I følge nettavisen har begge disse formene for svindel blitt vanligere på Internett.

I denne saken benekter heller ikke de saksøkte det de har gjort. De mener imidlertid at det er en del av ytringsfriheten, og at Internett er et sted hvor en fritt kan utveksle meninger. De sier at de tilfeldigvis hadde negative meninger om bedriften da de postet til elektroniske tavler.

Konsekvenser

De umiddelbare konsekvenser av eksemplene vi har nevnt er at noen tjener penger og andre taper penger. Hvis det var slik at den russiske mafia har løpt av gårde med pengene til kundene så var det en ren svindel. De saksøkte i trykkerisaken har tydelig tjent gode penger, og trykkeriet kan ha mistet oppdrag p.g.a. et dårlig rykte, og kan fortsette med å miste oppdrag. I mer ekstreme tilfeller kan vi tenke oss at hele firmaer blir veltet over ende på denne måten, avhengig av hvor vellykket et slik operasjon er.

En sekundær effekt av slike historier er at folk mister tilliten til hverandre på nettet. Det kan bli vanskeligere å bruke nettet til noe fornuftig hvis ingen må stå for det man sier (eller skriver). Det vil være rimelig å anta at nye nettbanker ikke får det lettere etter en slik mafiahistorie som det stod om i Nettavisen.

Tiltak mot svindel

Dette er vanskelig. Nettet er i utgangspunktet basert på åpenhet og tillit. Men det er noe vi kan gjøre. For det første kan vi sørge for at vi kjenner dem vi kommuniserer med og kan verifisere at vi snakker med riktig person. Dette er imidlertid ikke så lett når det kommunikasjon i massefora. Signeringsteknikker og kryptering kan hjelpe oss til å ha fortrolig kommunikasjon med de vi stoler på.

Når det gjelder mange til mange kommunikasjon kan det være et virkemiddel å sette inn lovverk som forbyr det å spre usannheter og falske påstander. Dette er imidlertid både et politisk og juridisk spørsmål, med flere problemer. Bl.a. kan det bli vanskelig å kunne bevise at folk farer med usannheter, når de alltid kan hevde at de bare sa det de trodde på.

En annen tilnærming er å bygge opp et sett med normer og etiske regler som får folk til å passe på seg selv. Hvis man kunne få det til å bli en del av skikk og bruk at man ikke brukte nettet til å spre falsk informasjon og humbug, så ville dette være det beste. ACM har laget sine ``ACM-Code of Ethics'' som ihvertfall er standard som informatikere bør følge opp. Det er alltid best om man kan stole på folk istedenfor å legge på dem lover og trussel om straff, men dette kan være en løsning som bærer preg av å være litt naiv.

Oppdatert av Inintsec.